Min sjel lovpriser Herren (LH558)
Min sjel lovpriser Herren, / min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.
Min sjel lovpriser Herren, * min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.
For han så til sin ringe tjenerinne, * fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Han, den mektige, har gjort store ting mot meg. * Hellig er hans navn.
Hans miskunn hviler fra slekt til slekt * over dem som frykter ham.
Storverk øvde han med sine armers kraft, * han spredte dem som huset hovmodstanker.
Stormenn støtte han fra tronen, * og han opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver, * rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener, * og glemte ikke sin miskunn.
Den han hadde lovet våre fedre: * Evig miskunn mot Abraham og hans ætt.
Ære være Faderen og Sønnen * og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid * og i all evighet. Amen.