Opp all den ting som Gud har gjort (LH314)
1Opp, all den ting som Gud har gjort, / hans herlighet å prise! / Det minste han har skapt, er stort / og kan hans makt bevise.
2Gikk alle konger frem på rad / i deres makt og velde, / de maktet ei det minste blad / å sette på en nelde.
3Det minste gress jeg undrer på / i skove og i dale; / hvor skulle jeg den visdom få / om det kun rett å tale?
4Hva skal jeg sige når jeg går / blant blomstene i enger, / når fuglesangen sammen slår / som tusen harpestrenger!
5Hva skal jeg sige når mitt sinn / i havets dype grunner / kan kun så lite kikke inn, / og ser så mange munner!
6Hva skal jeg sige når jeg ser / hvor stjerneflokken blinker, / hvor mildt enhver imot meg ler / og opp til himlen vinker!
7Hva skal jeg sige når jeg opp / til Gud i ånden farer / og ser den store kjempetropp / av blide engleskarer!
8Hva skal jeg sige? Mine ord / kun fattig bud kan bære: / O Gud, hvor er din visdom stor, / din godhet, kraft og ære!
9O, pris da Gud på denne jord / hver som har sans og tunge, / og alle som i himlen bor, / vår Skapers lov skal sjunge.
10Opp, alle folk på denne jord, / syng frydetoner sammen: / Halleluja! vår Gud er stor! / Og himlen svarer: Amen!