Vår Gud han er så fast en borg (LH303)
1Vår Gud han er så fast en borg, / han er vårt skjold og verge. / Han hjelper oss av nød og sorg / og vet oss vel å berge. / Vår gamle fiende hård / til strid imot oss står. / Stor makt og arge list / han bruker mot oss visst. / På jord er ei hans like.
2Vår egen makt er intet verd, / vi vare snart nedhugne, / men én går frem i denne ferd, / for ham må allting bugne.* / Vil du hans navn få visst? / Han heter Jesus Krist, / den høvding for Guds hær, / i ham kun frelse er. / Han marken skal beholde!
3Om verden full av djevler var / som ville oss oppsluke, / vi frykter ei, vi med oss har / den mann som dem kan true. / Er verdens fyrste vred / og vil oss støte ned, / han ingenting formår, / fordi alt dømt han går. / Et Guds ord kan ham binde.
4Og Ordet skal de lade stå, / og utakk dertil have. / For Herren selv vil med oss gå, / alt med sin Ånd og gave. / Og tok de enn vårt liv, / gods, ære, barn og viv, / la fare hen, la gå! / De kan ei mere få. / Guds rike vi beholder.
* bøye seg