Vidunderligst av alt på jord (LH530)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk
    Tekst: N.F.S. Grundtvig 1829, 1853    Melodi: Tysk folkevise ca 1640
Vidunderligst av alt på jord

1Vidunderligst av alt på jord / er Jesu Kristi rike. / Dets herlighet er òg så stor / at det har ingen like.

2Usynlig vel som sjel og sinn, / det nemt dog er å kjenne, / alt som en by på bergetind / det ses til verdens ende.

3Dets gåte er et guddomsord / som skaper hva det nevner, / som fyller daler trint på jord / og høyene utjevner.

4Med det innvies Jesu dåp, / velsignes Jesu beger, / av dåpen veller livets håp, / og kalken vederkveger.

5Med det der skapes gode kår / for Herrens kjemper lave, / så de kan le av banesår / og springe over grave.

6Med det der skapes vin av vann / og paradis av ørke, / med det der skapes lys om land, / mens verden går i mørke.

7La hvisle kun i ormegård, / at riket er lagt øde; / Gud kroner like fullt sitt år / med fruktbarhet og grøde.

8Dets glans oppstår som aks i vang, / som mai i bøkeskove, / ja, prektig under fuglesang / som gyldensol av vove.

9Det er den store konges glans, / han som på korset døde, / for at med livets rosenkrans / ham jordens barn kan møte.

10Og når han kommer i det blå, / er kristnes kamp til ende; / hva troende i speilet så, / de salige skal kjenne.

11Da riket er med solekår / til syne og til stede / i evighetens gyllenår / med rett og fred og glede.