17. desember

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra Des17F)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Kfr. Jes 49, 13

Gled dere, himler, og fryd deg, du jord,
for Herren skal komme og forbarme seg over sine fattige.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Evige Gud, du er menneskenaturens skaper og gjenløser. Etter din vilje ble ditt Ord kjød i henne som forble jomfru. Se i nåde til våre bønner, og la din enbårne Sønn som tok vår menneskenatur, gi oss del i sin guddommelige, han som lever og råder…

Lesning

1 Mos 49,2.8–10

I de dager kalte Jakob sine sønner til seg og sa: «Kom sammen og hør, Jakobs sønner, hør på Israel, deres far! Juda, deg priser dine brødre; din hånd tar fiendene i nakken, din fars sønner bøyer seg for deg. En løveunge er Juda! Fra rov er du kommet hjem, min sønn. Han legger seg til ro og strekker seg som løven, som løvinnen - hvem våger å vekke ham ? Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstaven fra hans føtter til han som skal ha den, kommer, han som folkene skal lyde.»

Responsoriesalme

Sal 72(71),1-2.3-4ab.7-8.17

Omkved: I de dager skal rettferd blomstre, og fred skal råde til evig tid.

Gud, gi kongen din rett,
kongesønnen din rettferd,
så han dømmer ditt folk rettferdig
og dine ringe med rett.

Da bærer fjell og høyder
fred for folket i rettferd.
Han forsvarer de ringe i folket
og bringer de fattige frelse.

I hans dager skal rettferd blomstre,
og fred skal råde til evig tid,
Fra hav til hav skal han herske,
fra floden til jordens ende.

Hans navn skal evig velsignes
og leve så lenge solen består.
I ham skal alle folk velsignes,
alle nasjoner prise ham salig.

Evangelievers

Halleluja. Den høyestes Visdom, med styrke styrer du alt så vel: Kom, lær oss visdommens vei. Halleluja.

Evangelium

Matt 1,1–17

Ættetavle for Jesus Messias, sønn av David, sønn av Abraham: Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob, og Jakob ble far til Juda og hans brødre. Juda ble far til Peres og Zerah ved Tamar, Peres ble far til Hesron, som ble far til Ram, far til Amminadab, far til Nahsjon, far til Salma; Salma ble far til Boas ved Rahab. Boas ble far til Obed ved Ruth, Obed ble far til Isai, og Isai ble far til kong David. David ble far til Salomo ved Urijas hustru, Salomo ble far til Rehabeam, far til Abija, far til Asa, far til Josjafat, far til Joram, far til Uzzija, far til Jotam, far til Ahas, far til Hiskija, far til Manasse, far til Amon, far til Josjija; og Josjija ble far til Jekonja og hans brødre, ved den tid da folket ble bortført til Babylon.

Efter folkeflytningen til Babylon ble Jekonja far til Sjealtiel, som ble far til Serubabel, far til Abiud, far til Eljakim, far til Asor, far til Sadok, far til Akim, far til Eliud, far til Eleasar, far til Mattan, far til Jakob, far til Josef, Marias mann. Og av henne ble Jesus født, han som kalles Messias (Kristus).

Og således er det i alt fjorten slektledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David inntil folkeflytningen til Babylon, og fjorten ledd fra folkeflytningen og frem til Messias.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære medkristne! For å oppfylle løftene til fedrene sendte Gud sin Sønn til verden. La oss be:

L: For Kirkens forkynnelse av Guds løfter,
om visdom til å tale med kraft og overbevisning.

L: For alle med makt og myndighet,
om tro til å bøye seg for barnet
som kongespir ikke skal vike fra.

L: For dem som lider
fordi de føler seg verdiløse og unyttige,
at de må oppdage sin plass i Guds plan.

L: Om at vi må vise kjærlighet til det jødiske folk
som bar frem den lovede konge.

Himmelske Far,
du som sendte oss Visdommen,
din Sønn Jesus Kristus,
lær oss å leve klokt og rett
i tillit til ham som råder for hele verden.
Han som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, velsign din Kirkes gaver. La oss ved disse hellige mysterier motta styrke i brødet fra himmelen.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Adventsprefasjon II
Forventningen om Kristi første og annet komme

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Profetene forkynte ham med én røst,
Jomfruen bar ham med usigelig kjærlighet,
Døperen utropte hans komme og pekte ham ut for folket.
Han virker i oss vår glede,
mens vi bereder oss til å feire hans fødsel,
så han finner oss våkne i bønnen
og jublende i vår lovsang.
Derfor synger vi med engler og erkeengler,
med troner og herredømmer, og med hele den himmelske hærskare
din herlighets pris,
idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Kfr. Hag 2, 8

Se, han som alle folkeslag lengter etter, skal komme,
og Herrens hus skal fylles av hans herlighet.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, mettet med denne guddommelige gave ber vi deg: Tenn i oss din Ånds ild, så vi kan skinne som klare lys ved din Salvedes gjenkomst, han som lever og råder, fra evighet til evighet.