20. desember

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra Des20F)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Kfr. Jes 11, 1; 40, 5; Luk 3, 6

En kvist skal skyte frem av Jesses rot.
Hele jorden skal bli fylt av Herrens herlighet,
og alt kjød skal se Guds frelse.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Evige Gud, ved englenes budskap tok den uplettede Jomfru imot ditt evige Ord. Hun ble guddommens bolig og fyltes av Den Hellige Ånds lys. Lær oss av hennes forbilde ydmykt å følge din vilje.
Ved vår Herre…

Lesning

Jes 7,10–14

I de dager talte Herren til Akas og sa: «Krev deg et tegn fra Herren din Gud, om du vil ha det nede i dødsriket eller oppe i det høye!» Men Akas svarte: «Jeg vil ikke kreve noe og ikke friste Herren.» Da sa han: «Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, siden dere nå også tretter min Gud? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en ung kvinne blir med barn og føder en sønn, og hun skal gi ham navnet Emmanuel.»

Responsoriesalme

Sal 24(23),1-2.3-4ab.5-6

Omkved: Se, herlighetens konge kommer.

Herrens er jorden og alt den bærer,
jorderik og alle som bor der.
Han festet den over havet,
den står fast over vannene.

Hvem kan stige opp på Herrens fjell?
Hvem kan stå i hans helligdom ?
En mann med rent hjerte og skyldfrie hender.
Tomhet lokker ham ikke, falsk har han ikke sverget.

Han mottar velsignelse fra Herren,
rettferdighet fra Gud sin frelser.
Dette er den ætt som søker Herren,
Jakob som søker ditt åsyn.

Evangelievers

Halleluja. Davids nøkkel, du som åpner det evige rikets porter: Kom og før fangene ut fra fangehullet, de som bor i mørke. Halleluja.

Evangelium

Luk 1,26–38

Da det led på den sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en ung pike trolovet med en mann som het Josef. Han var av Davids ætt; og den unge pikens navn var Maria. Engelen trådte inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket ved hans ord, og undret seg på hva dette kunne være for slags hilsen. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria. For du har funnet nåde hos Gud. Du skal unnfange og føde en sønn, og ham skal du kalle Jesus. Han skal være stor, ja, 'den Allerhøyestes sønn' skal han kalles. Gud Herren vil gi ham hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans herredømme ta ende.» Men Maria sa til engelen: «Hvorledes skal dette kunne skje, - jeg har jo ingen mann?» Engelen svarte: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraft fra den Allerhøyeste skal senke seg ned over deg. Derfor skal også det hellige barn du føder, kalles Guds sønn. Se, også Elisabet, din frende, har unnfanget en sønn, så gammel som hun er; hun er alt i sjette måned, hun som de kalte ufruktbar. For ingenting er umulig for Gud.» Maria svarte: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære troende! Gjennom underfulle tegn har Gud valgt å åpenbare seg for oss. La oss vende oss til ham i bønn:

L: For Kirken som skal bære ut budskapet
om Guds godhet overfor menneskene,
at den selv må være et overbevisende tegn
på denne godhet.

L: For dem blant oss som har stort samfunnsansvar,
at de ikke lik kong Akas må avvise Herrens gode budskap,
men lik Jomfru Maria ta det til seg.

L: For de små og ringe iblant oss,
at de i likhet med Jomfru Maria
må oppdage sin plass i Guds frelsesplan.

L: For oss som her er samlet,
at vi må tro de tegn Gud lar skje hos oss.

Barmhjertige Gud,
din Sønn som kom til verden,
er nøkkelen til Guds rike.
Gi oss å tro dine tegn,
og så gå inn til deg.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, se til dette offer, som er det ene fullkomne. La oss som tar del i dette mysterium, oppnå de goder vi håper på, og som er lovet oss i god tro.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Adventsprefasjon II
Forventningen om Kristi første og annet komme

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
Profetene forkynte ham med én røst,
Jomfruen bar ham med usigelig kjærlighet,
Døperen utropte hans komme og pekte ham ut for folket.
Han virker i oss vår glede,
mens vi bereder oss til å feire hans fødsel,
så han finner oss våkne i bønnen
og jublende i vår lovsang.
Derfor synger vi med engler og erkeengler,
med troner og herredømmer, og med hele den himmelske hærskare
din herlighets pris,
idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Luk 1, 31

Engelen sa til Maria:
Se, du skal unnfange og føde en sønn,
og du skal kalle ham Jesus.

Slutningsbønn

Herre, hold i din sterke hånd dem du styrker med din guddommelige gave, så de som nyter dine sakramenter, får glede seg i din fred.
Ved Kristus, vår Herre.