1. søndag i fasten (år A)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra F1a)
Hopp til navigeringHopp til søk
Denne søndag feires ritus for «utvelgelse» eller «innskrivning» («electio» seu «nominis inscriptio») til dåp for katekumenene som under påskevigilien skal få adgang til den kristne initiasjons sakramenter. Det kan gjøres bruk av egne bønner og forbønner.

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 91 (90),15–16

Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham;
jeg vil utfri ham og føre ham til ære.
Med et langt liv vil jeg mette ham.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Allmektige Gud, du har gitt oss disse hellige førti dager til bot og faste. Gi oss i denne tid en dypere innsikt i Kristi liv, og hjelp oss å leve som kristne. Ved ham, vår Herre …

1. lesning

1 Mos 2,7–9.19a; 3,1–7
Protoforeldrenes skapelse og synd

Gud Herren formet mannen av muld fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.

Så plantet Gud Herren en have i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i haven livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.

Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen.

Men slangen var listigere enn alle villdyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i haven?»

Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i haven. Bare om frukten på det treet som står midt i haven, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!»

Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dag dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også sin mann, og han spiste. Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

Responsoriesalme

Sal 51 (50),3–4. 5–6a. 12–13. 14 og 17

Omkved: Utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn,
utslett min synd i din rike barmhjertighet.
Tvett meg for all min ondskap,
og rens meg for min synd.

For jeg kjenner min synd,
den står alltid for meg.
Mot deg alene har jeg syndet,
gjort det som er ondt i dine øyne.

Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og trofast ånd.
Støt meg ikke bort fra ditt åsyn,
ta ikke fra meg Din Hellige Ånd.

La meg kjenne din frelses glede på ny,
la høysinn råde i min sjel.
Herre, løs min tunge,
så min munn kan forkynne din pris.

2. lesning

Rom 5,12–19 (kortere form: 5,12.18–19)
Om synden økte, økte nåden så overveldende meget mer

Brødre, synden kom inn i verden ved ett menneske, og med synden også døden. Og slik nådde døden alle mennesker, siden de alle syndet. [For også før Loven var synden i verden; bare blir det ikke holdt regning med den der hvor det ikke er noen lov. Allikevel hersket døden, helt fra Adam av og frem til Moses, også over dem som ikke hadde begått noen synd tilsvarende det lovbrudd Adam begikk. Men Adam står også som et bilde på ham som skulle komme.

Bare kan ikke det som skjedde etter fallet, sammenlignes med Guds nådes gave. For om de mange måtte dø fordi den ene hadde falt, blir dette langt overgått av Guds nåde, av nådegaven fra det ene menneske Jesus Kristus, som blir alle andre til del i så rikt mål. Og videre: Resultatet av den enes synd kan heller ikke sammenlignes med gaven. Dommen ble en fordømmelse, på grunn av den ene mann; mens nådegaven som fulgte så mange lovbrudd, var en rettferdiggjørelse.

Og betydde ett eneste menneske og dets fall at døden fikk herredømmet, så skal langt mer de som mottar nåden og rettferdighetens rike gave, eie liv og herske takket være Jesus Kristus – ham alene.]

Altså: Likesom én manns fall ble årsak til alle menneskers fordømmelse, på samme måte blir én manns rettferdiggjørende verk til liv og rettferdighet for alle mennesker. Det vil si, som de mange er blitt syndere fordi en enkelt mann var ulydig, slik skal også de mange bli rettferdige gjennom en enkelt manns lydighet.

Evangelievers

Matt 4,4b

Mennesket lever ikke av brød alene,
det lever av de ord som lyder fra Guds munn.

Evangelium

Matt 4,1–11
Jesus fastet i førti dager og ble fristet

På den tid ble Jesus ført av Ånden ut i ødemarken, for å bli fristet av djevelen. Der fastet han i førti dager og førti netter, og var til sist sulten.

Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds sønn, så si at disse stenene skal bli til brød.»

Men han svarte ham: «Det står skrevet: ‘Mennesket lever ikke av brød alene; det lever av de ord som lyder fra Guds munn!’»

Da tar djevelen ham med til den hellige by, og stiller ham på templets tind og sier til ham: «Er du Guds sønn, så kast deg ned! Det står jo skrevet at ‘Han skal gi sine engler befaling, og de skal bære deg på hendene, så din fot ikke støter mot noen sten.’»

Men Jesus svarte: «Det står også skrevet: ‘Du skal ikke friste Herren, din Gud.’»

Endelig tar djevelen ham med seg opp på et høyt, høyt fjell, og viser ham alle verdens riker, i all deres herlighet. Og han sier til ham: «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og hyller meg.»

Da sier Jesus: «Bort fra meg, Satan! For så står det skrevet: ‘Det er Herren, din Gud, du skal hylle, og ham alene du skal tjene.’»

Da forlot djevelen ham, mens engler trådte til og gikk ham til hånde.

Credo

Credo brukes.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære troende! Like fra tidenes morgen har menneskene blitt fristet til å vende seg bort fra Gud. La oss be om at vi i denne fastetid må få hjelp til å stå Fristeren imot:

L: At Kirken under sitt arbeid med åpenbaringens ord
ikke må la seg lure til å mistolke
hva som er Guds ord til oss.

L: For dem som innehar politisk makt,
at de ikke må la seg friste til å bygge et samfunn
uten hensyn til Guds og syndens eksistens.

L: For dem som lider og har det vondt,
at de må bli spart for flere lidelser enn de kan bære.

L: At vi må bli sterkere forent med Guds ord,
og slik bli rustet mot Fristerens angrep.

Barmhjertige Gud,
i tillit til din Sønns død og oppstandelse
har vi igjen begynt å forberede oss til påskefesten.
Hjelp oss gjennom alle vanskeligheter.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Forbønnsforslag

Gud, du kaller menneskene til besinnelse og bot. Den som vil nå frem til deg, må gå den hårde veien gjennom stadig løsrivelse. Derfor ber vi deg bruke din kraft og nåde:

L: At vi alle må forstå alvoret med fastetiden, slik at den virkelig betyr noe for oss.

L: At du gir alle Jesu disipler kraft til å tjene selv, og ikke bare la seg betjene.

L: At du vil hjelpe biskoper, prester og diakoner i å utføre sitt oppdrag på en riktig måte.

L: At du også i vår tid vil kalle unge mennesker til å velge en livsvei i din fulle tjeneste.

L: At du gir alle medlemmer av vår menighet mot til en ærlig bekjennelse av sine synder, slik at de kan motta din forsonings sakrament.

Herre, ta all vår streben etter det gode inn i din tjeneste, og hjelp oss å overvinne det onde i hele verden. For du har hjulpet oss å bære vår lidelse ved Jesus Kristus, og har seiret over synd og død. Din er all ære i evighet! Amen.

Bønn over offergavene

Herre, vi bringer deg brød og vin som offer. Hjelp oss i disse gaver å gi oss selv til deg. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Jesu fristelse

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved sin førti dagers faste vigslet han denne botens tid, og ved å motstå djevelens angrep lærte han oss å beseire det onde i våre hjerter, så vi med renset sinn kan feire påskemysteriet og engang nå frem til den evige påske. Derfor synger vi med Englers og Helgeners skare din herlighets pris, idet vi alle dager istemmer:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Matt 4,4

Mennesket lever ikke av brød alene,
men av hvert ord som går ut av Guds munn.

Eller:

Kommunionsvers

Sal 91 (90),4

Med sine vingefjær skal Herren dekke deg,
og under hans vinger skal du finne ly.

Slutningsbønn

Herre, vi er blitt mettet av det brød som nærer vår tro, øker vårt håp og styrker vår kjærlighet. Lær oss å hungre etter ham som er det sanne livets brød, og la oss leve av hvert ord som går ut av din munn. Ved Kristus, vår Herre.

Utsendelse