Kom, alle folk som med sorgen må slite (LH811)
.png)
1Kom, alle folk som med sorgen må slite, / alle som meget i verden må lide, / kom for å høre Guds tinder glade: / Alt skal oppreises som her kom til skade! / Der er et liv efter dette å vente! / Evighets lys den oppstandne oss tente!
2Tykkes deg korset er tungt til å bære, / tykkes deg smertenes byrder er svære, / tykkes deg kalken er besk til å drikke, / tykkes deg sorgen forandrer seg ikke: / Tenk på den Gud som på verden gjør ende, / han óg all menneskets jammer kan vende!
3Selv om vi gråt hele livet her nede, / er det dog intet mot evighets glede. / Varte vår kval hundre tusinde dager, / skal de dog endes engang, våre plager. / Men Guds velsignelse vil ikke vende, / og på Hans rike skal aldri bli ende.
4Her er vi ofte fra Herren langt borte, / der er vi hos ham og innen hans porte. / Her kan oss dagen av natten berøves, / hisset ei sol eller måne behøves. / Her må som fanger i mørke vi gyse, / hisset skal Herren selv staden opplyse!
5Gleder seg folket ved blomster og blader, / større blir gleden på himmelens gater. / Hvor skal vi frydes når folkene kommer / inn i den stad hvor det evig er sommer! / Da vil vi slutte med Peter så rolig: / Herre! Hos deg vil vi bygge vår bolig!
Noter
- Sats (Wolfgang A. Plagge)
