2. uke i påsketiden, fredag

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra P2.5)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Åp 5, 9-10

Du har løskjøpt oss, Herre, med ditt blod ut av alle stammer og tungemål, alle folk og raser, og gjort oss til et kongelig folk og prester for vår Gud. Alleluja.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Barmhjertige Gud, for vår skyld lot du din Sønn lide korsets død, så fiendens makt ble drevet bort. La oss, dine tjenere, nå frem til oppstandelsens herlighet.
Ved vår Herre…

Lesning

Apg 5,34–42

I de dager reiste en av rådets medlemmer seg; det var en fariseer ved navn Gamaliel, lærer i Loven og en mann som hele folket så opp til. Han gav ordre om at mennene skulle føres utenfor et øyeblikk, og sa så: «Menn av Israel! Tenk dere vel om, før dere gjør noe med disse menneskene! Det er alt lenge siden Theudas opptrådte, han foregav både det ene og det andre, og fikk omkring fire hundre mann med seg. Men han selv ble drept, tilhengerne hans ble spredt, og det ble ingenting av det hele. Derefter kom Judas fra Galilea, på folketellingens tid: han fikk også folk med seg, men også han omkom, og hele hans flokk gikk i oppløsning. Og idag sier jeg dere: Befatt dere ikke med disse menneskene, men la dem gå! For dersom det er menneskeverk, dette de har fore, da går det til grunne; men, er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Og vokt dere, så det ikke blir Gud dere en dag finner dere i strid med!»

Dette rådet vant bifall. De kalte inn apostlene, gav dem en omgang stokkepryl, forbød dem å forkynne i Jesu navn, og løslot dem så. Og apostlene forlot Sanhedrin, lykkelige over å være funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Og uten opphør, dag efter dag, i templet som i hjemmene, underviste de og forkynte Jesus som Messias.

Responsoriesalme

Sal 27(26),1.4.13-14

Omkved: Ett lengter jeg efter, det jeg ber om: Alltid å bo i Herrens hus.

Herren er mitt lys og min frelse,
for hvem skal jeg frykte.
Herren verner mitt liv,
for hvem skal jeg være redd.

Ett lengter jeg efter, det ber jeg om:
Alltid å bo i Herrens hus.
Å skue Herrens herlighet,
tre inn i hans hellige tempel.

Jeg tror at jeg skal få se
Herrens godhet i de levendes land.
Vent på Herren, stol på ham.
Stå fast i ditt hjerte, ha tillit til Gud.

Evangelievers

Halleluja. Mennesket lever ikke av brød alene, det lever av de ord som lyder fra Guds munn. Halleluja.

Evangelium

Joh 6,1–15

På den tid drog Jesus over til den andre siden av Galileasjøen (også kalt Tiberiassjøen). En stor mengde fulgte ham, eftersom folk så de jærtegn han gjorde på de syke. Jesus drog opp i fjellet og satte seg der sammen med sine disipler. Det var innunder påske, jødenes høytid.

Jesus så utover og ble vár den store folkemengden som kom mot ham. Han sier da til Filip: «Hvordan skal vi få kjøpt brød, så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å sette ham på prøve; selv visste han godt hva han kom til å gjøre. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer ville ikke være nok til at hver enkelt fikk en bit.» En av hans disipler, Andreas, bror av Simon Peter, sier: «Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to småfisk; men hva forslår det til en slik mengde?» Men Jesus sa: «La folk slå seg ned,» for det vokste tett med gress der på stedet. Folk satte seg da, og tallet bare på mennene var omkring fem tusen. Og Jesus tok brødene, fremsa takksigelsen og delte ut til dem som satt omkring, så meget de ville ha, og likeså med fiskene. Da folk var blitt mette, sa han til disiplene: «Sank sammen de stykkene som er til overs, så ingenting går til spille!» De gjorde så, og fikk tolv kurver fulle av stykker som var til overs av de fem byggbrødene, efter dem som hadde spist.

Men da det gikk opp for folk hva for et jærtegn han hadde gjort, sa de: «Han er for visst den profeten som skal komme til verden!» Jesus forsto at de var like ved å komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, og trakk seg på ny opp i fjellet, han alene.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Elskede brødre og søstre i Kristus! På mange måter åpenbarer Gud seg for oss mennesker. La oss be om nåde til alltid å ta ham på alvor:

L: For Kirken i møte med andre trosretninger og religioner,
at den ikke bare må fastholde den oppstandne Kristus,
men også lytte etter Guds røst, lik fariseeren Gamaliel.

L: For våre statsmyndigheter,
at de stadig må spørre etter sitt naturgitte ansvar.

L: For dem som blir forfulgt
fordi de holder fast ved budskapet om oppstandelsen,
at de må bli trøstet
ved at ingen kan ødelegge det som er av Gud.

L: For oss som feirer den hellige Eukaristi,
at vi må se Guds store under ved og med brød og vin
– mer enn om vi vant alskens makt.

Allmektige, evige Gud,
du taler til oss så vel gjennom Kirken
som i den naturlige åpenbaring.
Gi oss å tro på ditt ord og følge det.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, ta nådig imot ditt folks offergaver. Hold oss i ditt vern, så vi ikke mister det du har gitt oss, men når frem til det evige livs gave.
Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Rom 4, 25

Kristus, vår Herre, ble overgitt for våre synders skyld
og oppreist til vår rettferdiggjørelse. Alleluja.

Slutningsbønn

Herre, vern med din godhet det folk du har frelst, og la dem du har gjenløst ved din Sønns lidelse, glede seg ved hans oppstandelse, han som lever og råder fra evighet til evighet.