4. søndag i fasten (år C)

Fra Liturgisk ressursbank
Revisjon per 4. jan. 2019 kl. 08:26 av Mtande (diskusjon | bidrag) (Lagt inn liste over eukaristiske bønner)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
I denne messe kan det anvendes fiolett eller rosa farge, musikk fra instrumenter tillates og alteret kan pyntes med blomster.
Denne søndag avholdes annen overhøring som forberedelse til dåpen for katekumenene som under påskevigilien skal få adgang til den kristne initiasjons sakramenter. Det kan gjøres bruk av egne bønner og forbønner.

Messens tekster

Inngangsvers

Jf. Jes 66,10–11

Gled deg, Jerusalem, du Sions datter,
kom sammen, alle som elsker henne!
Fryd dere storlig, alle som var sorgfulle,
så dere kan juble og mettes med rikelig trøst!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Gloria

Gloria brukes ikke.

Kirkebønn

Allmektige og miskunnsrike Gud, ved Ordet som ble kjød, har du på underfull måte forsonet menneskeslekten med deg selv. Vi ber deg: Gi ditt kristne folk å gå de kommende høytider i møte med iver og kjærlighet og med våken tro. Ved vår Herre …

Fritt valg mellom disse lesningene eller alle lesninger for år A

1. lesning

Jos 5,9a.10–12
Guds folk som er kommet inn i det lovede land, feirer påske

I de dager sa Herren til Josva: «I dag har jeg veltet av dere vanæren fra Egypt.»

Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på sletten ved Jeriko, om kvelden den fjortende dag i måneden. Og dagen etter påske spiste de av landets grøde: usyret brød og ristet korn spiste de den dagen.

Fra den tid ble det slutt på mannaen. Da israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Allerede samme år spiste de av det de avlet i Kanaan.

Responsoriesalme

Sal 34 (33),2–3. 4–5. 6–7

Omkved: Smak og se at Herren er god!

Jeg vil love Herren til hver en tid,
min tunge skal alltid synge hans pris.
Min sjel roser seg av Herren.
Den fattige høre det og glede seg.

La oss sammen prise Herren,
opphøye hans hellige navn.
Jeg søker Herren, og han svarer meg,
frir meg fra all min frykt.

Se hen til ham og strål av glede,
og du skal aldri stå til skamme.
Den elendige roper, og Herren gir svar.
Han frelser ham fra alle trengsler.

2. lesning

2 Kor 5,17–21
Gjennom Kristus har Gud stiftet forlik mellom seg og oss

Brødre, den som lever i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er forbi, noe nytt er blitt til. Og alt dette er Guds verk; gjennom Kristus har han stiftet forlik mellom seg og oss, og så gitt oss i oppdrag å formidle forliket – oss, som vet at det var Gud som var nærværende i Kristus og gjennom ham forsonet verden med seg, i stedet for å kreve den til regnskap for dens misgjerninger, og at han har overlatt budskapet om forsoningen til oss.

Vi kommer altså som Kristi sendemenn, siden det er Guds appell som lyder gjennom oss; på Kristi vegne ber vi: La dere forlike med Gud! Han som ikke kjente til synd, ham har Gud gjort til synd for vår skyld – for at vi i ham skulle bli ett med Guds rettferd.

Evangelievers

Luk 15,18

Jeg vil stå opp og gå til min Far, og jeg vil si til ham:

«Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.»

Evangelium

Luk 15,1–3.11–32
Din bror, som var død, er kommet tilbake til livet

Alle tolloppkreverne og annet syndig folk samlet seg for å høre Jesus. Fariseerne og de lovkyndige ble forarget over det og sa: «Han omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!» Da fortalte Jesus dem denne lignelsen:

«En mann hadde to sønner. Og den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Og ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte, hvor han førte et vilt liv og satte det hele over styr.

Men da han hadde gjort ende på det alt sammen, ble landet rammet av en stor hungersnød, og han begynte selv å lide nød. Da gikk han og tok tjeneste hos en mann der i landet, som sendte ham ut på marken for å gjete svin. Han hadde gjerne fylt maven med de skolmene som svinene fikk, men ingen gav ham noe.

Da gikk han i seg selv, og sa: ‘Alle arbeiderne hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Nei, nå bryter jeg opp herfra og drar hjem til min far. Og så sier jeg: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, så jeg ikke lenger fortjener å kalles din sønn; men la meg få gå her hos deg som en av arbeiderne dine!’ Og dermed brøt han opp og gav seg på vei til sin far.

Han var ennå langt borte, da faren fikk se ham og ble grepet av en inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Men sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg; jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn …’

Men faren sa til tjenerne: ‘Fort, hent den fineste drakten og la ham få den på, gi ham ring på fingeren og sandaler på føttene! Ta så gjøkalven og slakt den, og la oss spise og holde fest! For min sønn var død og er kommet tilbake til livet, jeg hadde mistet ham og har fått ham igjen!’ Og så begynte de å holde fest.

Imens var den eldste sønnen hans ute på marken; og på hjemveien, som han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. Drengen svarte: ‘Broren din er kommet, og din far har slaktet gjøkalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å snakke med ham. Men han svarte: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort deg imot; men meg har du aldri gitt så meget som et kje for å feste med mine venner. Men denne sønnen din, som har ødslet formuen din bort på kvinner, ham slakter du straks gjøkalven for.’

Men faren svarte: ‘Gutten min, du har jo alltid vært hos meg. Og alt mitt er ditt. Men vi måtte jo holde fest og være glade, når din bror, som var død, er kommet tilbake til livet – når han som vi hadde mistet, er blitt funnet igjen.’»

Credo

Credo brukes.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Dersom det under dagens messe foretas «overhøring» av dem som er «utvalgt» til dåp (påskenatt), brukes i stedet forbønnene fra år A.

Kjære troende! Etter å ha lagt halve fastetiden bak oss feirer vi denne dag med glede; foran oss står Gud og tar imot oss, slik den gode faren tok imot sin bortkomne, men hjemvendende sønn. La oss be om nåde til å fullføre vår omvendelse og vår bot:

L: For hele Kirken,
at den må nærme seg påskehøytiden
med dyp botferdighet.

L: For de mennesker iblant oss
som ikke bare er kommet i konflikt med samfunnet,
men som også har ødelagt eget liv og egen arv,
at de må få menneskelig og guddommelig hjelp.

L: For dem som lider fordi de ser sine egne feilvalg,
at de må finne veien til Gud og Guds Vei.

L: For alle fedre i menigheten her,
at de av Gud Fader selv må lære
å være gode fedre overfor sine sønner og døtre.

Barmhjertige Gud, himmelske Far,
du som med glede tar imot syndere som omvender seg,
gi oss å søke deg mens vi forbereder oss til påske.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Forbønnsforslag

Kjærlige og trofaste Far, i tro og tillit ber vi deg:

L: Gi oss selvinnsikt og kraft til å vende om, slik at fastetiden blir en vei til deg.

L: Ta imot oss og tilgi oss, og gi oss også mot og styrke til å tilgi hverandre.

L: Vi er selv svake og syndere, og derfor ber vi for alle som er svake, for alle som sliter og alle som har syndet, at din barmhjertighet må være større enn vår og deres synd.

L: Gi oss å leve i Kristus som nye skapninger. La det gamle bli liggende i fastetidens mørke, slik at vi som nye mennesker når opp til Jerusalem og oppstandelsens lys.

L: Vær med alle som er ensomme, alle gamle, alle som sliter med sykdom, alle som er sultne eller på flukt. La dem oppleve ditt nærvær, og la dem i din Kirke finne en familie.

Allmektige, evige Gud. I din Sønn har du forsonet deg med oss. Du lytter til dine barn og kommer til alle angrende syndere. Du er kjærlighet og barmhjertighet, tålmodig og rik på miskunn. Gi oss i denne tid omvendelsens nåde, og ta imot oss i din Sønn Jesus Kristus. Det ber vi om ved ham som med deg lever og råder i Helligåndens enhet, én Gud fra evighet til evighet. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, fylt av glede bringer vi deg de gaver som blir oss til evig legedom. Vi bønnfaller deg: Gi oss trofast å feire disse mysterier og verdig frembære dette offer for hele verdens frelse. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
Når Evangeliet om den blindfødte leses, brukes følgende prefasjon:
Den blindfødte

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Ved å bli menneske førte han vår slekt som vandret i mørket, inn i troens klarhet, og ved gjenfødelsen i dåpen gav han barnekår til dem som var født under syndens trelldom. Derfor lovpriser himmel og jord ham med en ny sang. Også vi forkynner med Englenes hær din herlighets pris, idet vi alle dager istemmer:

Prefasjoner hvis Evangeliet om den blindfødte ikke blir lest:

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Når Evangeliet om den blindfødte leses:

Kommunionsvers

Jf. Joh 9,11

Herren smurte en deig av jord på mine øyne,
jeg gikk bort, jeg vasket meg, jeg så og jeg trodde på Gud.

Ved Evangeliet om den fortapte sønn:

Kommunionsvers

Luk 15,32

Min sønn, måtte du ikke glede deg når din bror
som var død, er blitt levende –
når han som var fortapt, er blitt funnet igjen.

Ved et annet Evangelium:

Kommunionsvers

Sal 122 (121),3–4

Jerusalem er bygget som en by, borgfast til alle sider.
Dit opp går stammene, Herrens stammer,
for å prise ditt navn, Herre.

Slutningsbønn

Evige Gud, du som opplyser hvert menneske som kommer inn i denne verden, opplys våre hjerter med din nådes klarhet, så vi alltid tenker det som er til ditt behag, og elsker deg med oppriktig kjærlighet. Ved Kristus, vår Herre.

Utsendelse