5. uke i fasten

Messe til bruk en av ukens dager, spesielt i år B og C, da man ikke leser Johannes 11,1-45 som evangelium femte søndag i fasten.

Messens tekster

Lesning

2 Kong 4,18b–21.32–37

Det hendte en dag at sønnen til den sunamittiske kvinne profeten Elisja bodde hos, gikk ut til sin far som arbeidet sammen med onnefolkene. Gutten sa til faren: «Å, jeg har så vondt i hodet!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til gårdsgutten. Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på hennes fang til middag; da døde han. Hun gikk da opp og la ham på sengen til Elisja, Guds mann.

Da Elisja kom frem til huset, lå gutten død i sengen. Han gikk da inn og stengte døren, så han ble alene med gutten. Han bad til Herren, og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da han bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm. Så stod han opp og gikk en gang frem og tilbake i huset. Da han steg opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten, nøs han syv ganger og slo øynene opp.

Elisja ropte på sin tjener og sa: «Be kvinnen komme!» Han ropte på henne, og hun kom. Da sa profeten: «Ta gutten din!» Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten sin og gikk ut.

Responsoriesalme

Sal 17(16),1.6-7.8b+15

Omkved: Når jeg våkner, skal jeg mettes av din herlighets glans.

Hør, rettferds Gud, og lytt til mitt rop,
vend øret til min bønn fra leber uten svik.
Her er jeg og roper til deg, min Gud, du svarer meg.
Lytt til meg og hør hva jeg sier.

Vis din miskunn i underfull gjerning,
du frelse og tilflukt når fienden reiser seg mot meg.
Vokt meg som din øyensten,
skjul meg i dine vingers skygge.

I min rettferd skal jeg skue ditt åsyn.
Når jeg våkner skal jeg mettes av din herlighets glans.

Evangelievers

Jeg er oppstandelsen og livet, sier Herren, den som tror på meg, skal aldri i evighet dø.

Evangelium

Joh 11,1–45

En mann som het Lasarus, var syk; han var fra Betania, den landsbyen hvor Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med salve og tørret hans føtter med sitt hår. Og Lasarus, som var syk, var hennes bror. Søstrene sendte da bud efter ham og lot si: «Herre, din venn er syk.» Da Jesus hørte det, sa han: «Denne sykdommen ender ikke med døden, men med å fremme Guds ære; for gjennom den skal guddomsglansen skinne om Guds sønn.»

Jesus holdt meget av både Marta og hennes søster og Lasarus. Efter at han hadde hørt om sykdommen, ble han værende hvor han var i to dager til; først da sa han til disiplene: «La oss gå tilbake til Judea.» Disiplene svarer: «Rabbi, nylig prøvde jødene å stene deg, og enda vil du gå tilbake dit?» Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Og den som går om dagen, snubler ikke, takket være dagslyset som lar ham se; men den som er ute og går om natten, han snubler, for da er lyset borte.» Og derpå la han til: «Lasarus, vår venn, har lagt seg til hvile; jeg går for å vekke ham.» Hans disipler sa da til ham: «Herre, dersom han hviler, blir han nok frisk igjen.» Men Jesus hadde talt om hans død; de derimot trodde at det var søvnens hvile han mente. Da sa Jesus like ut: «Lasarus er død, og for deres skyld er jeg glad jeg ikke var der, så dere kan lære å tro. Men la oss nå gå til ham!» Thomas (han som kalles Didymos) sier da til de andre disiplene: «La oss gå med, vi også, så dør vi sammen med ham!»

Da Jesus kom frem, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger bare omkring femten stadier fra Jerusalem, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. Da Marta hørte at Jesus nærmet seg, gikk hun ham i møte; Maria satt hjemme i huset. Og så sier Marta til Jesus: «Herre, dersom du hadde vært her, da ville min bror ikke vært død! - Men fremdeles vet jeg, at alt du ber Gud om, det gir han deg?» Jesus svarer: «Din bror skal oppstå.» Og Marta sier: «Jeg vet at han skal oppstå: Ved oppstandelsen på den ytterste dag.» Jesus svarer på ny: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn er død. Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Hun sier: «Ja, herre; jeg er fullt forvisset om at du er Messias, Guds sønn, han som skulle komme til verden.»

Og med disse ord gikk hun avsted, kalte på sin søster Maria og hvisket til henne: «Mesteren er her; han spør efter deg.» Straks Maria hørte det, reiste hun seg skyndsomt og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, han befant seg fremdeles der hvor Marta var kommet ham i møte. Jødene som var sammen med Maria inne i huset for å trøste henne, så at hun reiste seg så plutselig og gikk ut; de fulgte da efter, for de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.

Da Maria nå kom frem dit Jesus var og fikk se ham, kastet hun seg ned for hans føtter og sa: «Å herre, dersom du hadde vært her, da ville min bror ikke vært død!» Jesus så hvordan hun gråt, både hun og jødene som var kommet i følge med henne. Beveget og rystet i sin sjels innerste spurte han da: «Hvor har dere lagt ham?» De svarer: «Kom skal du se, herre.» Jesus gråt. Og jødene sa: «Se hvor han holdt av ham!» Men noen av dem sa også: «Han som åpnet den blindes øyne, kunne han ikke gjort slik at denne mannen ikke døde?» Atter heftig beveget kommer da Jesus frem til graven. Det var en hulegrav, med en stor sten over. Jesus sier: «Ta stenen bort!» Marta, den dødes søster, innvender: «Herre, han stinker sikkert allerede; det er nå alt på fjerde dagen.» Men Jesus svarer: «Sa jeg deg ikke, at dersom du tror, skal du få se Guds herlighet lyse?» De tok da stenen vekk. Og Jesus vendte sitt blikk mot det høye, og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste at du alltid hører meg; men dette sier jeg, for at hele denne mengden som står her omkring, skal tro at du har sendt meg.» Og som han hadde sagt dette, ropte han med kraftig stemme: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med hender og føtter omviklet av linnetstrimler, og med en svetteduk bundet over ansiktet. Jesus sier til dem: «Hjelp ham løs, og la ham gå.»

Mange av jødene som var kommet ut til Maria og hadde sett hva han gjorde, kom da til troen på ham.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.

℞: Og med din ånd.

℣: Løft deres hjerter.

℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.

℣: La oss takke Herren, vår Gud.

℞: Det er verdig og rett.

Pasjonsprefasjon I

Korsets kraft

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
For ved din Sønns frelsende lidelse
lærte verden din storhet å kjenne.
Ved korsets seier ble verden dømt,
og den korsfestede åpenbarte sin velde.
Derfor lovpriser også vi deg, Herre,
idet vi sammen med alle engler og hellige jublende istemmer:

Den eukaristiske bønn

• Eukaristisk bønn I
• Eukaristisk bønn II
• Eukaristisk bønn III
• Eukaristisk bønn IV