10. søndag i det alminnelige kirkeår (år C)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til: navigasjon, søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 27 (26),1–2

Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg frykte?
Herren verner mitt liv, for hvem skal jeg være redd?
Mine fiender som forfølger meg, snubler og faller selv.

Syndsbekjennelse

Kyrie Eleison

Gloria

Kirkebønn

Barmhjertige Gud, alt godt kommer fra deg alene. Vi ber deg: Opplys våre hjerter ved din Ånd, så vi erkjenner hva som er rett, og med din hjelp også handler etter den innsikt du gir oss. Ved vår Herre …

1. lesning

1 Kong 17,17–24
Se, din sønn lever!

I de dager ble sønnen til konen som eide huset der Elija var, syk. Og sykdommen tok så hardt på ham at det til sist ikke var livsgnist i ham. Da sa hun til Elija: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Du er kommet for å minne meg om min synd, så gutten min skal dø.»

Han svarte: «Gi meg din sønn!» Så tok han gutten fra hennes fang, bar ham opp på loftsrommet hvor han bodde, og la ham på sengen. Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud! Vil du virkelig gjøre så ondt mot denne enken som jeg får bo hos, at du lar sønnen hennes dø?» Så strakte han seg tre ganger bortover barnet og ropte til Herren: «Herre, min Gud! La barnet få livet tilbake!»

Herren hørte Elijas bønn. Gutten fikk livet tilbake; han livnet til igjen. Elija tok barnet og bar det fra loftet ned i stuen. Han gav det til moren og sa: «Se, din sønn lever!»

Da sa kvinnen til Elija: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herren virkelig taler gjennom deg.»

Responsoriesalme

Sal 30 (29) 2–4. 5–6. 11–12 og 13b

Omkved: Jeg opphøyer deg, for du berget meg.

Jeg opphøyer deg, for du berget meg
og lot ikke mine fiender glede seg over meg.
Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
og du helbredet meg.
Du løftet meg opp fra dødens land,
og du kalte til livet fra gravens dyp.

Lovsyng Herren, hele hans folk,
pris hans hellige navn!
For i hans vrede er gru
og liv i hans velbehag.
Om gråt er vår aftengjest,
er morgenen full av fryd.

Herre, du har hørt meg i din nåde.
Herre, du kom meg til hjelp.
Du vendte min sorg til fryd
og skiftet min botsdrakt med gledens skrud,
så sjelen kan synge din pris
og evig takke deg, Herre, min Gud.

2. lesning

Gal 1,11–19
Han åpenbarte sin Sønn for meg, for at jeg skulle binge budskapet om ham til hedningene

Dere skal vite, brødre, at det evangelium som dere har fått forkynt av meg, det er ikke noen menneskelig oppfinnelse. For ikke var det av noe menneske jeg mottok det, ikke var det noe menneske jeg lærte det av; det kom til meg gjennom en åpenbaring fra Jesus Kristus selv.

Dere har jo hørt om min ferd den tid jeg levde som jøde, om hvor voldsomt jeg forfulgte Guds Kirke, og hvordan jeg prøvde å utrydde den; og også om hvordan jeg drev det videre i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende, fordi jeg gikk enda lenger i min nidkjærhet for tradisjonene fra våre forfedre.

Men han som like fra mors liv av har utkåret meg, og i sin nåde har kalt meg, han fant for godt å åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle bringe budskapet om ham til hedningene. Da var det ikke noe menneske jeg spurte til råds, heller ikke drog jeg opp til Jerusalem for å tale med dem som var kalt til apostler før meg; nei, jeg drog straks ut i Arabia, og derfra tilbake til Damaskus. Først tre år senere reiste jeg opp til Jerusalem for å lære Kefas å kjenne, og ble da en fjorten dagers tid hos ham. Noen annen av apostlene traff jeg ikke den gang; bare Jakob, Herrens bror.

Halleluja

Luk 7,16

Halleluja. En stor profet er oppstått iblant oss –
Gud har gjestet sitt folk. Halleluja.

Evangelium

Luk 7,11–17
Unge mann, jeg befaler deg: Stå opp!

På den tid gav Jesus seg på vei til byen Nain, og disiplene og en stor flokk mennesker fulgte ham. Som han nærmet seg byporten, møtte han et likfølge; det var en enkes eneste sønn som var død, og en stor mengde folk fra byen fulgte.

Da Herren fikk se kvinnen, ble han grepet av medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.» Så gikk han bort og la hånden på båren. Bærerne stanset, og Jesus sa: «Unge mann, jeg befaler deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til hans mor.

Da ble alle grepet av ærefrykt, og de priste alle Gud, for, som de sa, «en stor profet er oppstått iblant oss – Gud har gjestet sitt folk». Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og landet omkring.

Credo

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Når døden har innhentet oss, finnes det ikke mer noe menneskelig håp; men også da gir Gud trøst og håp. La oss derfor vende oss til ham i bønn:

L: Om at Kirken, liksom Kristus selv,
må være med på å spre ekte håp og trøst
– selv der hvor døden har rammet oss.

L: For alle som arbeider blant mennesker
rammet av dødens sorg og smerte,
at de må opptre med ekte respekt, medfølelse og omsorg.

L: For dem som sørger og har det vanskelige
fordi de har miste ektefelle eller barn,
om hjelp og håp.

L: For de døende og etterlatte hos oss,
at de fra oss må oppleve god omsorg og hjelp.

Barmhjertige Gud,
du som er vår trøster og Far,
se i nåde til dem som er døde den siste uke,
og til deres etterlatte.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, se i nåde til ditt folk, som er samlet for å tjene deg. Ta imot de gaver vi bærer frem, og styrk vår kjærlighet ved den nattverd vi feirer. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 18 (17),3

Herren er min klippe, min borg og mitt vern.
Min Gud er min hjelper.

Eller:

Kommunionsvers

1 Joh 4,16

Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærlighet, blir i Gud og Gud i ham.

Slutningsbønn

Herre, måtte den frelsende kraft i dette sakrament fri oss fra vår selviske streben og føre oss på den rette vei. Ved Kristus, vår Herre.