3. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 1)

Fra Liturgisk ressursbank
(Omdirigert fra U3.6.1)
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 96 (95),1.6

Syng en ny sang for Herren, syng for Herren, all jorden!
Høyhet og herlighet utgår fra ham,
i hans helligdom er makt og skjønnhet.

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Allmektige, evige Gud, styr våre handlinger etter din vilje, så vi i din elskede Sønn kan bli rike på gode gjerninger. Ved vår Herre …

Lesning

Hebr 11,1–2.8–19

Brødre, tro - det er å ha sikkerhet for det en håper på, full visshet om den virkelighet vi ikke ser. Og denne tro var det som gav de gamle før oss deres ry.

I tro var det Abraham lød Guds kall til å dra ut til det land han skulle få i arv og eie; han drog avsted, uten å vite hvor han kom hen. Det var i tro han levde som en fremmed i det land Gud hadde lovet ham, og bodde der i telt, sammen med Isak og Jacob, arvinger til det samme løfte. For han ventet på den by som har faste grunnvoller, den som Gud selv har planlagt og bygd.

Ved tro var det også Sara fikk kraft til å unnfange, så gammel som hun var, fordi hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast. Og derfor er det at denne ene mann - utlevet og døden nær - fikk en efterslekt så tallrik som himmelens stjerner, utallig som sandkornene på havets bredd. I tro var det de døde, alle disse, uten å ha oppnådd det som var dem lovet; de bare så det og hilste det langt borte fra, og bekjente at de selv var «fremmede og reisende på jorden.» Ved å tale slik, viser de klart at de er på leting efter et fedreland. Ikke det landet de kom fra - for hadde de hatt det i tankene, hadde de også hatt anledning nok til å vende tilbake. Nei, nå er det et bedre fedreland deres hug står til - nemlig det som er i himlene. Derfor skammer heller ikke Gud seg over dem, men kaller seg «deres Gud». Det er jo sant, han har gjort en by rede for dem.

I tro var det Abraham frembar Isak som offer, den gang han ble satt på prøve; sin eneste sønn var det han ville ofre, skjønt løftet stod og falt med ham. Det var jo blitt sagt ham: «Det er fra Isak din ætt skal bli regnet.» - Men Abraham tenkte at Gud var mektig nok til å oppvekke fra de døde. Og det var derfor han fikk sin sønn tilbake, som et symbol.

Responsoriesalme

Luk 1,69-70.71-72.73-75

Omkved: Velsignet være Herren Israels Gud, han har gjestet sitt folk og løst det ut.

Han har fremmet for oss en kraft til frelse
i sin tjener Davids ætt.
Slik han lovet fra fordum
gjennom sine hellige profeters munn.

En frelse fra våre fiender
og fra deres hånd som hater oss.
Slik gjør han miskunn mot våre fedre,
kommer i hu sin hellige pakt.

Den ed han svor Abraham, vår far,
har han overgitt oss.
Å fri oss ut av fiendehånd
og gi oss å tjene ham uten frykt,
i hellighet og rettferd for hans åsyn alle våre dager.

Evangelievers

Halleluja. Så høyt elsket Gud verden at han gav sin enbårne sønn. Alle som tror på ham, har det evige liv i eie. Halleluja.

Evangelium

Mark 4,35–41

Da det var blitt aften den dagen, sier Jesus til dem: «La oss dra over til den andre bredden.» De forlot da folket og tok ham med i båten der han satt. Det var også andre båter med dem. Da kom det kastende en voldsom hvirvelvind, og bølgene slo over båten slik at den holdt på å fylles med vann. Selv lå han og sov på en pute i bakskotten. Men de vekket ham og sa: «Mester, er du likeglad med at vi går under?» Da reiste han seg og talte myndig til vinden, og sa til sjøen: «Bli stille, og ligg rolig!» Da løyet vinden av, og det ble blikk stille. Men til disiplene sa han: «Hvorfor er dere så redde? Har dere da ingen tro?» Da ble de for alvor forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan vel han være, som blir adlydt både av vind og sjø?»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Kristus er menneskenes håp. La oss be om hjelp til alltid å stole på ham:

L: For Kirken når den utsettes for prøvelser,
at vi ikke må miste motet,
men enda mer søke vår trygghet hos Kirkens Herre.

L: For dem som har et særlig ansvar
for å skape et godt fremtidssamfunn på jorden,
at de med flid må fullføre sitt kall,
samtidig som de setter sin lit til Kristus Herren.

L: For dem som ikke har lykkes i å følge Guds bud,
at de må lykkes i å gå botens vei.

L: At vi ikke må forgå av fortvilelse,
om det noen ganger synes som om Gud sover.

Barmhjertige Gud,
du som alltid viser omsorg for dine barn,
la oss få kjenne denne omsorg når vi mest trenger det.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, ta i nåde imot våre gaver. La oss helliggjøres ved dem, så de blir oss til frelse og evig liv. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Sal 34 (33),6

Se opp til Herren og strål av glede,
så skal dere aldri rødme av skam!

Eller:

Kommunionsvers

Joh 8,12

Jeg er verdens lys, sier Herren. Den som følger meg, vandrer ikke i mørket, men får livets lys.

Slutningsbønn

Allmektige Gud, i dette måltid har vi mottatt det nye liv. Gi at vi alltid på nytt tar imot dette sakrament som din store gave. Ved Kristus, vår Herre.