12. uke i det alminnelige kirkeår, lørdag (år 1)

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 28 (27),8–9

Herren er sitt folks styrke, vern og frelse for sin salvede.
Frels ditt folk og velsign din arvelodd!
Vær deres hyrde og styr dem til evig tid!

Kirkebønn

Herre, la ditt hellige navn alltid fylle våre hjerter med ærefrykt og hengivenhet, for din omsorg svikter aldri dem som du har grunnfestet i din kjærlighet. Ved vår Herre …

Lesning

1 Mos 18,1–15

I de dager åpenbarte Herren seg for Abraham i Mamres ekelund, en gang han satt i teltåpningen midt på heteste dagen. Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Med det samme han fikk se dem, sprang han imot dem fra teltåpningen, bøyde seg til jorden og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så se innom hos din tjener! La oss få hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet! Så vil jeg komme med litt mat, som dere kan styrke dere med, før dere drar videre - siden dere nå har lagt veien om deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du sier!»

Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg, ta tre mål fint mel; kna det og bak kaker!» Selv sprang han bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til tjenestegutten, som skyndte seg å lage den til. Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde stelt til, og satte det frem for dem. Og han stod hos dem under treet mens de spiste.

Da sa de til Abraham: «Hvor er Sara, din hustru?» Han svarte: «Hun er inne i teltet.» Herren sa: «Jeg kommer til deg igjen neste år på denne tid, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn.» Sara hørte det i teltåpningen, som var like bak ham. Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger slik som kvinner pleier ha det. Derfor lo hun ved seg selv og tenkte: «Skulle jeg føle lyst, enda så gammel og skral som jeg er, og min mann også er til års!» Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren? Neste år på denne tid kommer jeg igjen, og da skal Sara ha en sønn.» Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»

Responsoriesalme

Luk 1,46-47. 48-49. 50+53. 54-55

Omkved: Herren glemte ikke sin miskunn.

Min sjel lovpriser Herren,
min ånd fryder seg i Gud min frelser.

For han så til sin ringe tjenerinne.
Fra nu av skal alle slekter prise meg salig.

Han, den Mektige, har gjort store ting mot meg.
Hellig er hans navn.

Hans miskunn hviler fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.

Sultne metter han med gode gaver,
rikfolk blir sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener,
og glemte ikke sin miskunn.

Den han hadde lovet våre fedre:
Evig miskunn mot Abraham og hans ætt.

Evangelievers

Halleluja. Han tok våre plager, han bar våre sykdommer. Halleluja.

Evangelium

Matt 8,5–17

På den tid var Jesus på vei inn i Kafarnaum da en offiser kom hen til ham med en bønn: «Herre,» sa han, «min tjener ligger hjemme i fryktelige smerter og kan ikke røre seg.» Jesus svarte: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Men offiseren sa: «Herre, jeg er ikke verdig til å ta imot deg i mitt hus. Men si bare et ord, så blir min tjener frisk! For også jeg står under kommando, og har soldater å befale over. Sier jeg til en: 'Gå,' så går han, og til en annen: 'Kom,' så kommer han; og sier jeg til min slave: 'Gjør dette,' - så gjør han det.»

Jesus undret seg da han hørte dette. Og han sa til sitt følge: «Sannelig om jeg har funnet en slik tro hos noen i Israel! Og det skal dere vite, at mange skal komme fra øst og fra vest og få sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike - mens rikets egne arvinger blir kastet ut i mørket, der de skal gråte og hulke bittert.»

Og til offiseren sa han: «Gå bare hjem; det skal skje som du tror.» Og tjeneren ble frisk i samme stund.

Jesus kom inn i Peters hus og fant hans svigermor liggende til sengs i feber. Han tok henne ved hånden, og feberen slapp henne. Så stod hun opp og stelte for ham.

Da det var blitt aften, førte de til ham mange som var besatt av demoner, og med et ord drev han åndene ut, og helbredet alle som var syke. Slik er det gått i oppfyllelse, det som er sagt ved profeten Jesaja:

«Han tok våre plager, han bar våre sykdommer.»

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Brødre og søstre! Gud hjelper oss i vår nød. La oss i inderlig tro og tillit rope til ham om hjelp:

L: For alle kristne når de før kommunionen får høre,
«se Guds lam, se ham som tar bort verdens synder,
salige er de som er kalt til Lammets bord»,
at de fulle av tro må svare,
«Herre, jeg er ikke verdig
at du går inn under mitt tak,
men si bare et ord,
så blir min sjel helbredet». ℞

L: For forvalterne av makt og ressurser
etter nederlag og kapitulasjon. ℞

L: For ektepar og familier som har gitt opp alt håp. ℞

L: Om tro og tillit blant oss. ℞

Himmelske Far, barmhjertige Gud,
gjennom din Sønn kaller du oss til å tro på deg.
Gi oss troens tillit og frimodighet.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, motta dette offer til soning og lovprisning, og skap i oss et rent hjerte, så vår kjærlighet kan være deg til behag. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.

℞: Og med din ånd.

℣: Løft deres hjerter.

℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.

℣: La oss takke Herren, vår Gud.

℞: Det er verdig og rett.

• Alminnelig prefasjon I
• Alminnelig prefasjon II
• Alminnelig prefasjon III
• Alminnelig prefasjon IV
• Alminnelig prefasjon V
• Alminnelig prefasjon VI

Den eukaristiske bønn

• Eukaristisk bønn I
• Eukaristisk bønn II
• Eukaristisk bønn III
• Eukaristisk bønn IV

Kommunionsvers

Sal 145 (144),15

Alles øyne ser hen til deg, Herre,
og du gir alle føde i rette tid.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 10,11.15

Jeg er den gode hyrde,
og jeg setter livet inn for mine får, sier Herren.

Slutningsbønn

Herre, du har fornyet oss med din Sønns hellige legeme og blod. Vi ber deg: La oss som feirer disse mysterier her i tiden, en gang få oppleve deres fulle virkning i din evige frelse. Ved Kristus, vår Herre.