18. uke i det alminnelige kirkeår, onsdag (år 1)
Innhold
- 1 Messens tekster
- 1.1 Inngangsvers
- 1.2 Syndsbekjennelse
- 1.3 Kyrie eleison
- 1.4 Kirkebønn
- 1.5 Lesning
- 1.6 Responsoriesalme
- 1.7 Evangelievers
- 1.8 Evangelium
- 1.9 Forbønner
- 1.10 Bønn over offergavene
- 1.11 Prefasjon
- 1.12 Sanctus
- 1.13 Den eukaristiske bønn
- 1.14 Fader vår
- 1.15 Agnus Dei
- 1.16 Kommunionsvers
- 1.17 Kommunionsvers
- 1.18 Slutningsbønn
Messens tekster
Inngangsvers
Min Gud, kom meg til hjelp, Herre, fri meg ut!
Du er min tilflukt og min frelse; Herre, vær snar til å komme!
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
Herre, vær oss nær, og skjenk din kjærlighet til dem som ber til deg, du, vår skaper og vårt forsyn. Forny oss i ditt vennskap, og bevar oss i din godhet. Ved vår Herre …
Lesning
I de dager talte Herren til Moses i Paranørkenen: «Send av sted noen menn for å utspeide Kanaan, det land som jeg nå vil gi israelittene!»
Da mennene hadde utspeidet landet, og det var gått førti dager, vendte de tilbake. De fant Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paranørkenen og gav melding om det de hadde sett, og viste frem landets frukter.
De sa til Moses: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og her ser du fruktene som vokser der. Men folket som bor der, er sterkt; byene er befestet og meget store. Der så vi også Anaks efterkommere. I Negev bor amalekittene, og i fjellandet hetittene, jebusittene og amorittene. Ved havet og i Jordandalen holder kanaaneerne til.»
Folket satte seg opp mot Moses, men Kaleb prøvde å berolige dem. Han sa: «Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt.» Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi.» Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det tærer ut dem som slår seg ned i det. Og alle mennene vi så der, var store og sterke. Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de.»
Da tok hele Israels menighet til å rope og skrike, og folket gråt hele natten.
Da sa Herren til Moses og Aron: «Hvor lenge skal dette onde folket knurre mot meg? Jeg har hørt hvordan israelittene murrer og knurrer mot meg. Si til dem: Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren, skal jeg gjøre med dere slik som jeg hørte at dere sa. Her i ødemarken skal dere falle døde om, hele flokken som ble mønstret, så mange som er over 20 år, alle dere som har knurret mot meg. Likesom dere brukte førti dager til å utspeide landet, så skal dere lide for deres misgjerninger i førti år, et år for hver dag. Ja, dere skal få merke min uvilje!
Jeg, Herren, har sagt: Slik vil jeg gjøre med hele denne onde menighet som har slått seg sammen mot meg: Her i ødemarken skal de gå til grunne, her skal de dø.»
Responsoriesalme
Omkved: Herre kom oss i hu, for du elsker ditt folk.
Vi har syndet som våre fedre,
vi har gjort ille, fornektet deg.
Da våre fedre var i Egypten,
enset de ikke dine under.
Snart glemte de hans mektige gjerning,
de ventet ikke på hans råd.
I ørkenen ble de fulle av begjær,
de fristet Gud i ødemarken.
De glemte Gud som frelste dem,
han som gjorde storverk i Egypten,
underverk i hamittenes land,
forferdende ting ved havet.
Herren talte om å slette dem ut.
Men Moses, hans utvalgte,
gikk i forbønn for sitt folk
for å vende Herrens vrede fra dem.
Evangelievers
Halleluja. En stor profet er oppstått iblant oss - Gud har gjestet sitt folk. Halleluja.
Evangelium
På den tid drog Jesus ned mot landet omkring Tyros og Sidon. Da var det en kananeerkvinne der fra egnen, som nærmet seg og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha miskunn med meg! Min datter er så ille plaget av demoner!» Men han svarte henne ikke med et ord. Da gikk disiplene til ham og bad: «Bli ferdig med henne, for hun fortsetter å rope efter oss!» Men Jesus svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn Israels bortkomne får.» Da kom hun og kastet seg ned for ham, og gjentok: «Herre, hjelp meg.» Han svarte: «Det er ikke rett å ta maten fra barna og kaste den for hvalpene.» «Ja, men herre,» sa hun da, «selv hvalpene får spise de smulene som faller fra deres herres bord.» Da svarte Jesus henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.
Forbønner
Se generelle forbønnsforslag fra Missale.
Forbønnsforslag
Kjære troende! Tillit til Gud innebærer at vi utålmodig ber om hans barmhjertighet, men tålmodig venter på at han skal oppfylle løftene sine. La oss be:
L:
For Kirkens forkynnelse av Guds løfter,
at forkynnelsen må gi tålmod og utholdenhet. ℞
L:
Om at statslederne våre må være snare
til å vende seg til Gud i bønn,
og ikke tro at de selv har all makt i verden. ℞
L:
At sykdom og andre ulykker
må føre oss nærmere og ikke lenger bort fra Gud. ℞
L:
At hellig utålmodighet må prege oss
i vår venting på Guds miskunn. ℞
Gode Gud, himmelske Far,
du som oppfyller det du har lovet,
kom oss til hjelp i vår nød og bevar oss fra synd.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
Bønn over offergavene
Herre, vi ber deg: Helliggjør disse gaver. Gjør oss til en evig gave for deg, og motta det offer vi bringer deg i dette sakrament. Ved Kristus, vår Herre.
Prefasjon
- Alminnelig prefasjon I
- Alminnelig prefasjon II
- Alminnelig prefasjon III
- Alminnelig prefasjon IV
- Alminnelig prefasjon V
- Alminnelig prefasjon VI
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Fader vår
Agnus Dei
Kommunionsvers
Herre, du har gitt oss brød fra himmelen,
en fylde av glede og sødme.
Eller:
Kommunionsvers
Jeg er livets brød, sier Herren. Den som kommer til meg, skal aldri mer sulte, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.
Slutningsbønn
Herre, du som fornyer oss med brød fra himmelen, hold oss i ditt stadige vern, og gjør dem du har tatt inn i din omsorg, verdige til den evige frelse. Ved Kristus, vår Herre.
