18. uke i det alminnelige kirkeår, tirsdag (år 2)

Fra Liturgisk ressursbank
Hopp til navigeringHopp til søk

Messens tekster

Inngangsvers

Sal 70 (69),2.6

Min Gud, kom meg til hjelp, Herre, fri meg ut!
Du er min tilflukt og min frelse; Herre, vær snar til å komme!

Syndsbekjennelse

Kyrie eleison

Kirkebønn

Herre, vær oss nær, og skjenk din kjærlighet til dem som ber til deg, du, vår skaper og vårt forsyn. Forny oss i ditt vennskap, og bevar oss i din godhet. Ved vår Herre …

Lesning

Jer 30,1–2.12–15.18–22

Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: Så sier Herren, Israels Gud: Alle de ord jeg har talt til deg, skal du skrive opp i en bok.

Så sier Herren: Ubotelig er din skade, ulegelig ditt sår. Ingen fører din sak. Det er ikke legedom for ditt verkende sår, huden vil ikke gro over det. Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke lenger efter deg. Som en fiende har jeg slått deg, og nådeløst har jeg tuktet deg: for din skyld var stor og dine synder mange. Hvorfor klager du over din skade, over din smerte som ikke kan lindres? Fordi din skyld er stor og dine synder mange, har jeg gjort dette mot deg.

Så sier Herren: Se, jeg vil gjenreise Jakobs telt og forbarme meg over hans boliger. Hver by skal bygges på sin ruinhaug, hver borg skal stå på sitt rette sted. Derfra skal lovsangen stige og lyden av folk som spøker og ler. Jeg lar dem øke i tall og ikke minke, og gir dem ære, de skal ikke ringeaktes. Jakobs sønner skal være som de var i gammel tid, deres menighet skal bestå for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som plaget dem. Deres høvding skal være en av deres egne, deres hersker skal utgå fra dem selv. Jeg lar ham komme og tre frem for meg. For hvem vil ellers våge livet ved å nærme seg meg? sier Herren. Og så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Responsoriesalme

Sal 102(101),16-18.19-21.29+22-23

Omkved: Herren vil bygge Sion på ny, vise seg i sin herlighet.

Folkeslag skal frykte Herrens navn,
alle jordens konger din herlighet.
For Herren vil bygge Sion på ny,
og vise seg i sin herlighet.
Han verger de fattige og små,
han ringeakter ikke deres bønn.

Dette skal skrives for slekter som kommer,
så folket som skapes, kan prise Herren.
For Herren ser ned fra sin helligdom,
fra himmelen skuer han ned på jorden.
Han vil høre de fangnes sukk
og løslate dem som er viet til døden.

Dine tjeneres barn skal få bo i fred,
deres ætt skal bestå for ditt åsyn,
så Herrens navn kan forkynnes på Sion,
hans lov og pris i Jerusalem,
når folkeslag og kongeriker
samler seg for å tjene Herren.

Evangelievers

Halleluja. Herre, du er Guds sønn, du er Israels konge. Halleluja.

Evangelium

Matt 14,22–36

Efter at folkeskaren var blitt mettet fikk Jesus disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre bredden, mens han selv fikk folket avsted. Og da folket var sendt avgårde, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Om aftenen var han så alene der oppe. Båten var alt langt ute på sjøen, og kjempet hårdt med bølgene, for vinden stod stikk imot. Da, ut på natten, i fjerde vakt, kom han hen mot dem, vandrende på sjøen. Da disiplene fikk se ham komme der på sjøen, ble de slått med redsel; de mente det måtte være et gjenferd de så, og skrek høyt. Men i det samme talte Jesus til dem: «Fatt mot,» sa han, «det er meg; vær ikke redde.» Da sa Peter: «Herre, er det virkelig deg, så si at jeg skal komme ut til deg på vannet.» Og Jesus svarte: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet bortover mot Jesus. Men da han så hvor det blåste, ble han redd og begynte å synke, og skrek: «Herre, redd meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Hvor lite tro du har!» sa han til ham, - «hvorfor tvilte du?» Og som de steg opp i båten, la vinden seg. Men de som var ombord, kastet seg ned for ham og sa: «I sannhet, du er Guds sønn!»

De seilte så videre og kom til land ved Gennesaret. Folk der fra stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i omegnen. Så kom de til ham med alle som var syke, og bad om i det minste å få røre ved kvasten på hans kappe. Og alle som rørte ved den ble helbredet.

Forbønner

Se generelle forbønnsforslag fra Missale.

Forbønnsforslag

Kjære kristne! Selv om vi ikke uten videre kan si at ulykker skyldes synd, så kan de være en påminnelse om synd og hjelpe oss til å omvende oss og gjøre bot. La oss be om at det må skje når vi rammes av ulykker – idet vi sier «Herre, miskunne deg»:

L: At Kirken må lede dem som er rammet av det onde,
til Gud som er barmhjertig og vil miskunne seg.

L: At våre myndigheter ikke må besvare ulykker
med handlinger som bare blir til mer ulykke.

L: For dem som rammes av skade, sykdom eller frykt.

L: At vi ikke må dra det onde ned over oss
ved å misunne eller forakte Guds hellige.

Miskunnsrike Gud,
du som tukter og oppreiser,
vi trygler og roper til deg:
Å Gud vil du gjøre de syke friske!
Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Bønn over offergavene

Herre, vi ber deg: Helliggjør disse gaver. Gjør oss til en evig gave for deg, og motta det offer vi bringer deg i dette sakrament. Ved Kristus, vår Herre.

Prefasjon

℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

Sanctus

Den eukaristiske bønn

Fader vår

Agnus Dei

Kommunionsvers

Visd 16,20

Herre, du har gitt oss brød fra himmelen,
en fylde av glede og sødme.

Eller:

Kommunionsvers

Joh 6,35

Jeg er livets brød, sier Herren. Den som kommer til meg, skal aldri mer sulte, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.

Slutningsbønn

Herre, du som fornyer oss med brød fra himmelen, hold oss i ditt stadige vern, og gjør dem du har tatt inn i din omsorg, verdige til den evige frelse. Ved Kristus, vår Herre.