18. uke i det alminnelige kirkeår, torsdag (år 1)
Innhold
- 1 Messens tekster
- 1.1 Inngangsvers
- 1.2 Syndsbekjennelse
- 1.3 Kyrie eleison
- 1.4 Kirkebønn
- 1.5 Lesning
- 1.6 Responsoriesalme
- 1.7 Evangelievers
- 1.8 Evangelium
- 1.9 Forbønner
- 1.10 Bønn over offergavene
- 1.11 Prefasjon
- 1.12 Sanctus
- 1.13 Den eukaristiske bønn
- 1.14 Fader vår
- 1.15 Agnus Dei
- 1.16 Kommunionsvers
- 1.17 Kommunionsvers
- 1.18 Slutningsbønn
Messens tekster
Inngangsvers
Min Gud, kom meg til hjelp, Herre, fri meg ut!
Du er min tilflukt og min frelse; Herre, vær snar til å komme!
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
Herre, vær oss nær, og skjenk din kjærlighet til dem som ber til deg, du, vår skaper og vårt forsyn. Forny oss i ditt vennskap, og bevar oss i din godhet. Ved vår Herre …
Lesning
I de dager kom israelittene i samlet flokk til ødemarken Sin, og de slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun gravlagt.
Da folket ikke hadde vann, slo de seg sammen mot Moses og Aron. De trettet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde omkommet likesom våre landsmenn omkom for Herrens åsyn! Hvorfor har dere ført Herrens folk ut i denne ødemarken når vi må dø her og våre husdyr med oss? Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt, når dere lar oss komme til dette elendige stedet, et sted hvor det hverken finnes korn eller fiken, vintrær eller granatepletrær, ja, ikke engang drikkevann?»
Moses og Aron kom seg bort fra folkemengden og gikk til inngangen i møteteltet. Der kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem, og Herren sa til Moses: Ta denne staven! Så skal du og din bror Aron kalle menigheten sammen og tale til berget mens de ser på. Da skal det gi fra seg vann. Slik skal dere få vannet til å strømme frem fra berget og la folket og buskapen få drikke. Moses gjorde som Herren sa. Han tok staven som lå foran Herrens åsyn. Han og Aron kalte folket sammen foran berget og sa til dem: «Hør nå, dere trassige menn! Tror dere vi kan få vann til å strømme frem for dere fra dette berget?» Sa løftet Moses hånden og slo to ganger på berget med sin stav. Da strømmet det ut så mye vann at både folket og buskapen fikk drikke.
Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke æret meg som den hellige for israelittenes øyne, derfor skal ikke dere få føre dette folk inn i det landet jeg har gitt dem.
Dette var Meribakilden, hvor israelittene trettet med Herren, og hvor han viste dem sin hellighet.
Responsoriesalme
Omkved: Lytt til Herrens røst idag, forherd ikke deres hjerter.
Kom la oss juble for Herren,
rope av glede for Gud vår frelser.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang,
synge hans pris med salmer.
Kom, la oss tilbe og kaste oss ned,
knele for Herrens vår skapers åsyn.
For han er vår Gud.
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.
Lytt til hans røst i dag,
forherd ikke deres hjerter som på fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve,
skjønt de hadde sett min gjerning.
Evangelievers
Halleluja. Du er Peter - Klippen - og på denne klippe vil jeg bygge min kirke. Og den skal dødsrikets porter aldri få i sin vold. Halleluja.
Evangelium
På den tid kom Jesus frem til bygdene i nærheten av Caesarea Philippi. Der spurte han sine disipler: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier Johannes Døperen, noen Elija, andre Jeremia eller en av profetene.» «Men dere,» spurte han da, «hvem sier dere at jeg er?» Da tok Simon Peter ordet, og svarte: «Du er Messias, sønn av den levende Gud.» Og Jesus svarte ham: «Salig er du, Simon Bar-Jona! Dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himlene. Og jeg sier deg, at du er Peter - Klippen - og på denne klippe vil jeg bygge min kirke. Og den skal dødsrikets porter aldri få i sin vold. Deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike; det du binder på jorden, skal være bundet i himlene, og det du løser på jorden, skal være løst i himlene.» Så la han disiplene strengt på hjerte ikke å si til noen at han var Messias.
Fra nå av begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at han skulle dra til Jerusalem og få meget å lide av de eldste, av yppersteprestene og de lovkyndige; at han skulle bli slått ihjel og så bli oppvakt fra de døde tredje dagen efter. Da tok Peter ham til side og ville tale ham til rette: «Det Gud forby, herre! Noe slikt må ikke hende deg!» Men Jesus vendte seg og sa til Peter: «Bort fra meg, Satan, snare på min vei! For du tenker som et menneske, uten sans for Guds veier!»
Forbønner
Se generelle forbønnsforslag fra Missale.
Forbønnsforslag
Kjære brødre og søstre som sier at Jesus er Messias, Sønn av den levende Gud! Simon Peter proklamerte denne bekjennelse og ble av Kristus kalt Klippen. La oss be om troens fellesskap med Peter og hans etterfølgere:
L: Om at Kirken må være et tros- og bekjennelsesfellesskap. ℞
L:
At statlige og kirkelige myndigheter
må respektere hverandres gudgitte kompetanse. ℞
L: At vi i vår nød ikke må trette Herren. ℞
L:
Om rett forbindelse
mellom Kirken på dette sted
og Kirken i Roma. ℞
Herre Gud, himmelske Far,
sannheten om deg kan ikke kjøtt og blod
åpenbare for oss,
men alene den lov og Ånd som du legger i våre sinn.
Gi oss å kjenne deg og sammen bekjenne troen på deg.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
Bønn over offergavene
Herre, vi ber deg: Helliggjør disse gaver. Gjør oss til en evig gave for deg, og motta det offer vi bringer deg i dette sakrament. Ved Kristus, vår Herre.
Prefasjon
- Alminnelig prefasjon I
- Alminnelig prefasjon II
- Alminnelig prefasjon III
- Alminnelig prefasjon IV
- Alminnelig prefasjon V
- Alminnelig prefasjon VI
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Fader vår
Agnus Dei
Kommunionsvers
Herre, du har gitt oss brød fra himmelen,
en fylde av glede og sødme.
Eller:
Kommunionsvers
Jeg er livets brød, sier Herren. Den som kommer til meg, skal aldri mer sulte, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste.
Slutningsbønn
Herre, du som fornyer oss med brød fra himmelen, hold oss i ditt stadige vern, og gjør dem du har tatt inn i din omsorg, verdige til den evige frelse. Ved Kristus, vår Herre.
