2. uke i det alminnelige kirkeår, fredag (år 2)
Innhold
- 1 Messens tekster
- 1.1 Inngangsvers
- 1.2 Syndsbekjennelse
- 1.3 Kyrie eleison
- 1.4 Kirkebønn
- 1.5 Lesning
- 1.6 Responsoriesalme
- 1.7 Evangelievers
- 1.8 Evangelium
- 1.9 Forbønner
- 1.10 Bønn over offergavene
- 1.11 Prefasjon
- 1.12 Sanctus
- 1.13 Den eukaristiske bønn
- 1.14 Fader vår
- 1.15 Agnus Dei
- 1.16 Kommunionsvers
- 1.17 Kommunionsvers
- 1.18 Slutningsbønn
Messens tekster
Inngangsvers
Måtte all jorden tilbe deg, Gud, og synge din pris,
synge ditt navns ære, du Høyeste.
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord, og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner, og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre …
Lesning
I de dager tok Saul med seg tre tusen mann, som han hadde valgt ut blant hele Israels folk, og drog avsted for å lete efter David og hans menn øst for Stenbukkhamrene. Han kom til sauekveene ved veien. Der var en hule, og Saul gikk dit inn for å gjøre sitt fornødne. Men innerst inne i hulen satt David og hans menn. Mennene sa til David: «Nå er den dagen kommet som Herren hadde i tanken da han sa til deg: Jeg skal gi din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.» Så reiste David seg og skar en flik av Sauls kappe uten at han merket det. Men siden fikk David vond samvittighet, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe, og han sa til sine menn: «Herren fri meg fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham. Han er jo den som Herren har salvet.» David talte sine menn til rette og gav dem ikke lov til å gå løs på Saul.
Da Saul gikk ut av hulen for å dra sin vei, reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte efter ham: «Herre konge!» Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned. Han sa til Saul: «Hvorfor hører du på folk som sier at jeg prøver å gjøre deg ondt? I dag har du sett med egne øyne at Herren gav deg i min hånd i hulen. De sa at jeg skulle drepe deg. Men jeg sparte deg, for jeg tenkte: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede. Se nå her, min far, her har jeg fliken av din kappe i hånden. Når jeg har skåret fliken av din kappe uten å drepe deg, må du da skjønne og forstå at jeg ikke har ondt eller svik i sinne. Jeg har ikke forbrutt meg mot deg. Men du er efter meg og vil ta livet av meg. Herren skal dømme mellom meg og deg; han skal gi meg hevn over deg, men jeg vil ikke legge hånd på deg. Hvem er det Israels konge er ute og leter efter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en enslig loppe! Men Herren skal være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se til og føre min sak og hjelpe meg til min rett mot deg.»
Da David hadde talt disse ord til Saul, sa kongen: «Er det du som taler, min sønn David?» Så brast han i gråt og sa til David: «Du er bedre enn jeg, for du har gjort godt mot meg, enda jeg har gjort ondt mot deg. I dag har du vist meg hvor god du er mot meg; du drepte meg ikke da Herren hadde gitt meg i din hånd. Hvor er den mann som treffer på sin fiende og lar ham dra sin vei i fred? Måtte Herren lønne deg for det du har gjort mot meg i dag. Nå vet jeg at du skal bli konge og holde kongedømmet over Israel fast i din hånd.»
Responsoriesalme
Omkved: Miskunn deg, Herre, miskunn deg over meg.
Miskunn deg, Herre, miskunn deg over meg,
for hos deg har min sjel søkt ly.
Jeg søker tilflukt i skyggen av dine vinger
til ulykken er drevet over.
Jeg ropte til Gud, den høyeste,
den Gud som gjør vel imot meg.
Han sende sin hjelp fra himmelen,
han vise meg sin miskunn og sin troskap.
Vis deg høy over himmelen, Gud,
din herlighet lyse over jorden.
For til himmelen rekker din miskunn, Herre,
din troskap like til skyene.
Evangelievers
Halleluja. Gud som var nærværende i Kristus, har forsonet verden med seg gjennom ham og overlatt budskapet om forsoning til oss. Halleluja.
Evangelium
På den tid gikk Jesus opp i fjellet, og kalte derfra til seg dem han selv ønsket, og de kom. Han valgte da tolv til å være hans faste følgesvenner, tolv som han kunne sende ut for å forkynne, og gi makt til å drive ut demoner. Det var disse tolv: Simon, som han gav navnet Peter. Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror; dem kalte han Boanerges (det betyr «Tordensønnene»). Så var det Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus, Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon den nidkjære, og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
Forbønner
Se generelle forbønnsforslag fra Missale.
Forbønnsforslag
Kjære kristne! Jesus kaller ikke bare disipler, han vil også hjelpe dem. La oss derfor i tillit til ham bære våre forbønner frem for Gud:
L:
For biskopene, apostlenes etterfølgere,
at de i sin prestelige tjeneste må la seg prege
av Kristus, den nye pakts yppersteprest. ℞
L:
For dommere og andre med ansvar for strafferettspleien,
at de aldri må la ren rettferdighet
seire over sann barmhjertighet. ℞
L:
For dem som blir forfulgt,
at de må makte å elske sine fiender med Kristi kjærlighet. ℞
L:
For vår biskop N.,
at han med Kristi sinnelag må videreføre oppdraget
som stammer fra Jesus Kristus. ℞
L:
Om enhet i Guds Kirke på jord
– etter Kristi vilje og under Åndens ledelse. ℞
Barmhjertige Gud,
du som har åpenbart din godhet og vilje
gjennom både den gamle og den nye pakt,
ta imot våre forbønner.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
Bønn over offergavene
Herre, hjelp oss å verdig feire disse mysterier, for hver gang vi feirer minnet om din Sønns offer, fullbyrdes frelsens verk i oss. Ved Kristus, vår Herre.
Prefasjon
- Alminnelig prefasjon I
- Alminnelig prefasjon II
- Alminnelig prefasjon III
- Alminnelig prefasjon IV
- Alminnelig prefasjon V
- Alminnelig prefasjon VI
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Fader vår
Agnus Dei
Kommunionsvers
Du har dekket et bord for meg,
mitt beger er fylt til randen.
Eller:
Kommunionsvers
Vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss,
og vi er kommet til å tro på den.
Slutningsbønn
Herre, fyll oss med din kjærlighets Ånd, så alle du har mettet med det ene brød, ved din godhet må bli ett i Kristus, han som lever og råder fra evighet til evighet.
