34. uke i det alminnelige kirkeår, torsdag (år 1)
Innhold
- 1 Messens tekster
- 1.1 Inngangsvers
- 1.2 Syndsbekjennelse
- 1.3 Kyrie eleison
- 1.4 Kirkebønn
- 1.5 Lesning
- 1.6 Responsoriesalme
- 1.7 Evangelievers
- 1.8 Evangelium
- 1.9 Forbønner
- 1.10 Bønn over offergavene
- 1.11 Prefasjon
- 1.12 Sanctus
- 1.13 Den eukaristiske bønn
- 1.14 Fader vår
- 1.15 Agnus Dei
- 1.16 Kommunionsvers
- 1.17 Kommunionsvers
- 1.18 Slutningsbønn
Messens tekster
Inngangsvers
Herrens tale er fred for hans folk, hans venner, for den som vender sitt hjerte til ham.
Syndsbekjennelse
Kyrie eleison
Kirkebønn
Herre, vekk dine troende til større iver etter din frelse,
så vi i stadig rikere mål kan motta din hjelp og styrke.
Ved vår Herre…
Lesning
I kong Darius regjeringstid stormet hans riksråder og satraper inn i Daniels hus og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud. Så gikk de frem for kongen og spurte med tanke på det kongelige forbud: Har du ikke latt sette opp et forbud, at hvert menneske som i løpet av tretti dager ber til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ord står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov. Da tok de til orde og sa der de sto foran kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på deg, konge, eller på det forbud du har latt sette opp; tre ganger om dagen holder han bønn. Da kongen hørte dette, blev han meget bedrøvet og tenkte på hvorledes han skulle kunne frelse Daniel, og helt til solen gikk ned, gjorde han seg umak for å utfri ham. Da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: Vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres. Så bød kongen at Daniel skulle kastes i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker, han frelse deg! Så ble en sten ført frem og lagt over hulens åpning, og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulle kunne skje noen forandring i det som var gjort med Daniel. Deretter gikk kongen hjem til sitt palass og fastet hele natten, og han lot ikke noen av sine medhustruer komme inn til seg, og søvnen flydde fra ham. Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. Da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse deg fra løvene? Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig! Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke deg, konge, har jeg gjort noe galt. Da ble kongen meget glad og bød at Daniel skulle dras opp av hulen, og da Daniel var dradd opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud. Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulle hentes, og de ble med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben. Deretter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på hele jorden: Alt godt bli dere i rikt mål til del! Jeg gir hermed det bud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud og blir i evighet, og hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. Han frelser og utfrir og gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel av løvenes vold.
Responsoriesalme
Lov Herren dugg og rim, * opphøy og pris ham i evighet.
Frost og kulde lovpris Herren, * opphøy og pris ham i evighet.
Lov Herren sne og is, * opphøy og pris ham i evighet.
Natt og dag lovpris Herren, * opphøy og pris ham i evighet.
Lov Herren lys og mørke, * opphøy og pris ham i evighet.
Lyn og torden lovpris Herren, * opphøy og pris ham i evighet.
Lov Herren all jorden, * opphøy og pris ham i evighet.
Evangelievers
Halleluja. Rett ryggen og løft hodet, for befrielsen er nær. Halleluja.
Evangelium
På den tid sa Jesus til disiplene: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at ødeleggelsens time er kommet. Da må de som er i Judea, flykte til fjells, de som er i byen, må dra bort, og de som er ute på landet, ikke gå inn i byen! For da er tiden for straffen kommet, og alt som står skrevet, skal bli oppfylt. Da ve de svangre og dem som har barn ved brystet! For da faller Guds vredes hårde dom over dette folk, og tunge nødstider kommer. Folket skal falle for sverdets egg og bli ført som fanger til hedenske land, og Jerusalem skal bli trådt under fot av hedningene, inntil deres egen tid er inne.»
«Det skal komme jærtegn i sol, i måne og i stjerner, og på jorden skal folkene leve i angst og urolig lytte til havets og brenningens torden; og mennesker skal forgå av redsel og gru for verdens skjebne; for selv himmelkreftene skal gå av lage. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen i all sin makt og herlighet.
Men når alt dette begynner å skje, da rett ryggen og løft hodet, for da er befrielsen nær!»
Forbønner
Se generelle forbønnsforslag fra Missale.
Forbønnsforslag
Kjære kristne! Frelsen og æren hører Gud til. La oss derfor tillitsfullt be:
L:
Om at Kirken alltid må være i stand
til klart å holde fast ved Guds gode løfter for fremtiden. ℞
L:
For statsledere og andre makthavere
som setter noe annet høyere enn Gud,
om omvendelse og bot. ℞
L:
For dem som lider under slike makthavere,
at de i tillit til Gud
må bli i stand til å holde ut inntil enden. ℞
L:
Om at vi må klare å holde ut
når vi plages av redsel og gru for verdens skjebne. ℞
Herre, vår Gud,
du som kommer for å fri oss ut,
hjelp oss i nøden til å rette ryggen og løfte hodet.
Ved Kristus, vår Herre. Amen.
Bønn over offergavene
Herre, motta disse gaver som du bød oss vie til ditt navn.
Hjelp oss alltid å følge dine bud, så vi ved vårt offer kan være deg til behag.
Ved Kristus, vår Herre.
Prefasjon
- Alminnelig prefasjon I
- Alminnelig prefasjon II
- Alminnelig prefasjon III
- Alminnelig prefasjon IV
- Alminnelig prefasjon V
- Alminnelig prefasjon VI
Sanctus
Den eukaristiske bønn
Fader vår
Agnus Dei
Kommunionsvers
Lovsyng Herren, alle folkeslag,
for stor er hans miskunn mot oss!
Eller:
Kommunionsvers
Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende, sier Herren.
Slutningsbønn
Allmektige Gud, du som har gitt oss del i ditt guddommelige liv, tillat aldri at vi skilles fra deg.
Ved Kristus, vår Herre.
